FORORD VEDTEKTER FOR GRAVLUNDENE I TROMSØ
Gravlundene - et sted å arbeide seg gjennom sorgen: For de fleste av oss er gravlunden et godt sted å oppsøke når vi har mistet en av våre kjære. Kanskje finner vi der både ro og trøst i sorgen og savnet over en som er død.
Ved et dødsfall er det mange praktiske spørsmål som må løses. Selv om alle gravlunder er livssynsåpne, er det Kirkevergen som har ansvaret for drift og vedlikehold av gravlunden på vegne av kirkelig fellesråd, og samfunnet forøvrig. Derfor kommer det ofte henvendelser til Kirkevergen i forbindelse med gravferd.
Hvorfor gravlundvedtekter
Vedtektene er laget for å skape forutsigbarhet og sikre en korrekt behandling av spørsmål, bl.a. om oppsetting, sikring, utseende og stell av gravminne og gravsted. Alle skal kunne benytte en gravlund uten å støtes av andres gravminner. Målet er at gravlundene skal være et verdig minnested for våre døde, og gi de etterlatte hjelp til å komme gjennom sorgen.
Livssynsåpen seremoni ved gravferd
Å markere livets slutt med en verdig seremoni betyr mye når noen går bort. At avskjeden skjer i avdødes ånd, er også viktig for mange pårørende. Ikke alle er klar over at det er mulig å ha en seremoni utenom Den norske kirke eller andre tros – og livssynssamfunn. I en livssynsåpen seremoni kan pårørende selv bestemme innholdet. Formålet er å samle familie og venner til å minnes og hedre den avdøde, og for å ta et siste farvel på en verdig måte. Seremonien skal gjenspeile den avdødes livssyn.
Noen begreper
Fester:
Den eller de som står som formell kontakt for en grav eller gravsted.
Fredningstid:
Den tiden det tar før en grav kan benyttes på nytt til ny kiste eller urne. I Tromsø er denne 40 år for kiste og 20 år for urne, ellers i landet er den i hovedsak 20 år.
Grav:
Anordnet plass på en gravlund der en kiste eller en urne settes ned iht forskrift.
Gravsted:
Et areal som tatt i bruk som grav til kiste eller urne iht en oppsatt plan
Gravminne:
Varig minne, normalt kjent som gravstein. Disse kan innenfor visse grenser, ha ulik form avhengig av hva etterlatte eller avdøde ønsker.
Gravlund:
Tidligere kalt kirkegård. Tromsø har 22 gravlunder. Ordet gravplass benyttes også, men i Tromsø har vi valgt å holde oss til ordet «gravlund».
Gravfred:
Periode der graven ikke kan gjenbrukes – se også fredningstid.
Legat:
En avtale mellom etterlatte og gravlunden om beplantning og stell av gravsted over en periode, normalt 20 år.
Kiste/urne:
En kistegrav trenger 4,5 m2, 300x150 cm. En urnegrav trenger 2,25 m2,150x150 cm, i denne er det plass til 4 urner. Gravsted anlagt før 1997 har hhv 240x120 cm for kistegrav, og 120x120 cm for urnegrav.
Rekkegrav:
Et gravsted, kistegrav eller urnegrav, bestående av kun én grav.
Festegrav:
Gravsted der det er satt av en eller to graver ved siden av en eksisterende grav.
Minnelund:
Et sted der avdøde legges i urne etter kremasjon hvis det ikke er ønske om eget gravsted. Tromsø planlegger medio 2016 en navnet minnelund, men ingen anonym minnelund.
Anonym minnelund:
Finnes på Elverhøy og Vangberg for barn.
Andre opplysninger
Gravlundskontoret: Tlf. 77 60 50 90
Adresse: Tromsø Krematorium
Postadresse: Postboks 1046, 9260 Tromsø
Web: www.kirken.tromso.no
E-post: post@kirken.tromso.no
Vi står gjerne til tjeneste med nærmere informasjon og opplysninger.
Begravelsesbyråer
Det er vanlig å ta kontakt med et begravelsesbyrå i forbindelse med en begravelse. I Tromsø er det to:
IMI Begravelsesbyrå: Tlf. 77 66 25 00
Hartvigsen Begravelsesbyrå: Tlf. 77 64 10 00
VEDTEKTER
FOR GRAVLUNDENE I TROMSØ KOMMUNE
Jfr. Lov av 26.8.2011 nr. 40 om gravlunder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) - §21.
Vedtatt av Tromsø kirkelige fellesråd den 16.06.2016, godkjent av Nord-Hålogaland bispedømmeråd den 20.09.2016.
§1. ADMINISTRASJON
Kirkevergen har driftsansvaret for gravlundene i Tromsø kommune. Kirkelig fellesråd har det overordnede forvaltnings - og tilsynsansvaret.
§2. GRAVLUNDTILHØRIGHET
Tromsø har 22 gravlunder. Avdøde personer innen kommunen kan gravlegges på hvilken som helst av gravlundene i kommunen. Dette gjelder også selv om avdøde på grunn av sykdom eller alderdom har bodd i en annen kommune mot slutten av livet, dersom perioden er kortere enn 3 år.
Kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at avdøde personer, bosatt i annen kommune mot slutten av livet i en periode på mer enn 3 år, kan gravlegges i kommunen, men da mot en avgift. Gravlegging i særskilt tilrettelagt grav tillates mot dekning av kostnaden. Dette må avklares på forhånd med kirkelig fellesråd i hjemkommunen.
§3. GRAVLEGGING/OPPRYDDING
Vi har egne felt for rekkegraver og festegraver, se egen definisjon på begrepene. Et gravsted kan bestå av inntil tre graver, hvorav to av disse kan være reservert til senere bruk ved såkalt feste. Dersom en velger rekkegrav, lar det seg ikke gjøre å reservere plass ved siden av til senere bruk.
Åpning av grav.
Åpning av grav utføres på en slik måte at nabograver ikke blir unødvendig tilsølt eller støtter og planter blir skadet. Det skal brukes presenning under massene der det er hensiktsmessig for å beskytte nevnte objekter og plen.
Lukking av grav.
Lukking av grav skjer ved at jordmassen pakkes rundt kisten for hånd før igjenfylling med maskin. Gravhaugen skal lages med pene skrå flater og flat topp, og for øvrig se presentabel ut.
Trekors.
Det er anledning til å sette opp et midlertidig kors på graven. Dette regnes ikke som et varig gravminne.
Opprydding.
Gravlundens ansatte sørger for å fjerne kranser og blomster på graven før de visner og virker skjemmende.
Utjevning av gravhaug.
Gravlundens ansatte besørger graven planert og tilsådd når sigingen er over.
§4. FREDNINGSTID OG FESTETID
Fredningstid for kistegraver er på grunn av de klimatiske forhold i Tromsø, minimum 40 år. For urnegraver er fredningstiden 20 år. Fredningstid betyr den tid det tar før en grav kan brukes på nytt igjen. For gjenbruk av grav vises for øvrig til Gravferdslovens forskrifter, § 12, tredje ledd.
Festetiden er 20 år, men det kan gis anledning til 10 år. Når det er gått 60 år etter siste gravlegging, kan festet ikke fornyes uten samtykke fra Kirkelig fellesråd.
§5. FESTE AV GRAV
Ingen kan feste en grav på forhånd. Ved dødsfall er det anledning til å feste et gravsted med maksimalt 3 graver. Dette gjelder kun kistegraver. Det kan ikke reserveres flere graver ved urnegravlegging.
Kun fester har disposisjonsrett over et gravsted i festetiden, og er samtidig ansvarlig for å vedlikeholde det.
Ved feste av grav/er betales festeavgift for den/de gravene som ikke er brukt.
Når festetiden er utgått, kan gravstedet, mot betaling av festeavgift, festes for nye 20 år. Etter 40 år (gravfredsperioden) må det betales festeavgift også for den først brukte graven på et festet gravsted.
Rekkegraver (enkeltgraver) kan festes når gravfreden går ut.
Ingen kan gravlegges i festet gravsted uten skriftlig samtykke fra festeren. Dersom festerens samtykke ikke kan innhentes, kan kirkevergen/kirkelig fellesråd ta avgjørelse om gravlegging kan skje.
Når festeren dør, må gjenlevende slektninger/pårørende bli enige om hvem som skal overta festeretten. Dette må skje innen 12 måneder. Dersom dette ikke skjer, går gravstedet tilbake til gravlunden ved festetidens utløp. Gravstedet kan da bli omdisponert.
§6. GRAVMINNER/VARIG UTSTYR
Fester av et gravsted, eller ansvarlig for fri grav, har rett til å forsyne graven med gravminne – jfr. Gravferdslovens §§ 15 og 19 - og er da eier av gravminnet. Eier er ansvarlig for at gravminnet ikke forfaller og at det sikres forsvarlig.
Støtteoppsetting.
Støtteoppsetting utføres vanligvis av steinleverandøren, men kan også settes opp av gravlundpersonell dersom det er ønskelig. Ingen støtteoppsetting kan imidlertid skje før monumentet er godkjent av kirkevergen og gravlundansatte har anvist plass.
Det anbefales å vente med oppsetting av gravminne til det første året etter gravferd. Dette er viktig for å unngå siging/velting av monument.
Dersom gravlundpersonell besørger oppsett av gravminne, er det rekvirenten som betaler fastsatt avgift for dette.
Tekst/kvalitet/dimensjoner – jfr. Gravferdslovens forskrifter §§ 21, 22 og 23:
Tekst, symboler osv. skal være av en slik karakter at de ikke virker støtende på andre.
Navn på gravminnet skal være identisk med den som er gravlagt. Man kan likevel på eksisterende gravminne få satt navn på personer som for eksempel er omkommet på havet, i krig eller lignende og som ikke er gravlagt på gravlunden. Kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at navn på person påføres gravminne på eksisterende grav et annet sted enn der vedkommende er gravlagt. Navnet må da fjernes fra det opprinnelige gravminnet. Materialer som er benyttet i gravminner og fast tilbehør må også tåle klima og drift på gravlunden.
Det tillates ikke mer enn ett gravminne pr. gravsted.
På gravminner er tillatt høyde maks 150 cm, bredde maks 85 cm og tykkelse maks 60 cm (maks volum 0,2 m3 / 300 kg). På gravstørrelser mindre enn 120x240 cm (gravlund anlagt før 1.jan.1997) er tillatt høyde maks 80 cm, bredde maks 75 cm og tykkelse maks 60 cm (maks volum 0,1m3 / 150 kg).
Symboler og dekorasjonselementer montert på gravminner er svært utsatt for skader i forbindelse med drift og vedlikehold av gravlunden. Ved eventuelle skader på slike, skal kostnadene dekkes av den som eier gravminnet.
Fjerning av gravminne.
Hvis avtalen ikke fornyes når festetiden går ut, kan gravminnet tas bort fra graven. Gravminnet eies av festeren eller den ansvarlige, som skal sørge for å få det fjernet. I de fleste tilfeller er det likevel gravlundens ansatte som tar hånd om gravminnet. Det skal da oppbevares inntil 6 måneder. Dersom eieren i løpet av 6 måneder ikke har gjort krav på gravminnet, tilfaller det gravlunden. Gravminner som destrueres skal knuses slik at navn og data fjernes før nedgraving i jordfylling.
Når fredningstid, eventuelt festetid, for graven er utløpt, vil gravminnet bli fjernet og tilintetgjort, med mindre de pårørende selv ønsker å fjerne det.
§7. ØVRIG GRAVUTSTYR - GRAVLYS
Plantebed foran gravminne må ikke være bredere enn gravminnets bredde, men kan stikke fram inntil 60 cm målt fra gravminnets bakkant.
Innramming av graven eller deler av den med hekk, stein, jern eller annet materiale er ikke tillatt. Det er anledning til å ramme inn plantefeltet med en delt steinkant som flukter med terrenget omkring. Steinkanten må da monteres på eget ansvar og i flukt med bakken slik at gravlundpersonellet kan kjøre over med gressklippere og uhindret utføre både graving og vedlikeholdsarbeider.
Bruk av faste dekorgjenstander i plantefeltet, så som liggende plater, blomsterurner, lykter m.v., er ikke tillatt. Dekorgjenstander ved/på gravminner satt ut ved spesielle anledninger plasseres ut på eget ansvar, og skal fjernes av den som setter dem ut.
Det er tillatt å sette ut gravlys eller fakkelbokser på gravlunden som dekor i den mørke årstid. Publikum oppfordres til å fjerne disse når snøen forsvinner. Nye gravlys kan gjerne kjøpes på gravlundskontoret på Tromsø gravlund.
Det er innført en panteordning der det betales en sum for brukte lys eller fakkelbokser. Innsamling av slike starter når snøen er borte, og brukte bokser kan leveres gravlundskontoret på Tromsø gravlund.
§8. STELL AV GRAV
Enhver har rett til selv å stelle det gravsted som man har ansvar for etter de regler som gjelder og etter veiledning som blir gitt av betjeningen.
Det må ikke plantes blomster eller andre vekster som overstiger gravminnets høyde eller går ut over plantebedet. Busker og trær kan ikke plantes uten at det er innhentet godkjennelse på forhånd. Hvis slike busker eller trær blir til sjenanse for nabograver eller drift av gravlunden, kan disse uten forvarsel fjernes av gravlundansatte.
Gravlundpersonellet vil besørge graven planert og tilsådd. Plantebed som ikke stelles, kan tilsåes.
Det er for øvrig ikke tillatt å bryte greiner og blomster eller på annen måte skade beplantningen på gravlunden.
§9. GRAVLEGAT
Kirkelig fellesråd kan besørge årlig beplantning og stell av grav mot betaling, enten ett-årig sommerbeplantning eller gravlegat (fler-årig). Forvaltningsansvaret for gravlegatene er tillagt kirkelig fellesråd.
Kirkelig fellesråd kan inngå avtale med ansvarlig for frigrav, fester eller den som har fått slik tillatelse fra ansvarlig eller fester, om et såkalt gravlegat. Mot innbetaling av et beløp, kan kirkelig fellesråd overta ansvar for beplantning og stell av gravstedet. Det innbetalte beløp med tillegg av renter skal dekke utgiftene til beplantning og stell innenfor et fastsatt tidsrom og i samsvar med inngått legatavtale.
Gravlegat kan ikke opprettes med lengre varighet enn til festetidens utløp eller et tidsrom tilsvarende festetidens lengde (20 år). Det er innenfor en fornyet festeperiode tillatt å forlenge legatperioden tilsvarende, mot innbetaling av det avtalte beløpet.
Skulle det i legattiden oppstå slike økonomiske forhold at midlene ikke strekker til, skal det gis melding om dette til legatstifter. Det er da anledning til å øke legatet slik at det varer tiden ut. I motsatt fall vil vedlikeholdet opphøre når midlene er oppbrukt.
Dersom det er midler igjen av legatet når tiden er ute, blir disse å anvende til forskjønnelse av gravlunden.
Det føres eget regnskap for hvert legat. Regnskapet revideres årlig av revisor. Det er i legattiden anledning til å beregne provisjon for administrasjon.
§10. MINNELUND
På Tromsø gravlund og etter hvert på Sandnessund gravlund vil det bli etablert navnede minnelunder for urnebegravelse. Dette er steder med et monument der urner kan settes ned og avdødes navn, fødsels- og dødsdato, blir festet på monumentet. Minnelundene er beregnet for eksempel for de som ikke ønsker eget gravsted.
Det vil ikke bli etablert anonym minnelund i Tromsø, annet enn de anonyme minnelundene som finnes for barn på Elverhøy gravlund og Vangberg gravlund.
Det er samme kostnad for begravelse på en minnelund som i et ordinært gravsted.
§11. NÆRINGSVIRKSOMHET
Næringsdrivende som ønsker å drive virksomhet på gravlunden skal innhente skriftlig tillatelse fra kirkelig fellesråd.
Tillatelsen kan tilbakekalles dersom vedkommende ikke retter seg etter de regler som gjelder. Slik virksomhet kan omfatte montering og vedlikehold av gravminner og planting og stell av graver.
Gravlundsbetjeningen kan ikke mot godtgjørelse utføre tjenester for private eller næringsdrivende. De kan heller ikke engasjere seg i salg av varer eller tjenester som har med gravlunden å gjøre.
§12. ANSVARSFORHOLD
Gravlundmyndighetene er ikke ansvarlige for skader på graver og gravutstyr ved naturhendinger, hærverk, tyveri o.l. Gravlundmyndighetene er heller ikke ansvarlig for skader som skyldes arbeid på graver i nærheten av grav som skal brukes, med mindre det er utvist uaktsomhet og uforsiktighet fra gravlundansatte.
Av hensyn til mulige ulykker eller fare under arbeidet, har de ansatte på gravlunden anledning til å flytte eller legge ned gravminner i nærheten av grav som skal brukes. I slike tilfeller skal imidlertid gravminner settes tilbake umiddelbart.
§13. RO, ORDEN OG OPPRYDDING
Gravlundsfreden – ro og orden - må ikke forstyrres ved unødig støy.
De som driver ervervsmessig virksomhet ved oppsetting eller vedlikehold av gravminner må også ta hensyn til gravlundsfreden.
Kjøring på gravlunden må bare foregå med samtykke fra gravlundsmyndighet og/eller iht skilting på stedet. Sykling/skigåing annet enn på veiene, er forbudt, og løse hunder må ikke tas med på gravlunden.
Etter arbeid på gravene må avfall fjernes og legges på anviste plasser. Redskap tilhørende gravlunden skal settes på plass. Alle gravlunder har avfallscontainere eller søppelbokser som skal brukes til restavfall.
Alle som har graver må rette seg etter pålegg fra gravlundsmyndighet.
--------------------------------------------
Tromsø den 22.06.2016
Tromsø Kirkelige Fellesråd
KIRKEVERGEN
-------------------------------